De siste ukene er det kommentert og debattert at det stadig blir færre kvinnelige gründere i Norge. I følge Dagsavisen har andelen kvinnelige gründere gått fra 24 prosent i 2005 til rundt rundt 33 prosent i 2007, og så har det gått nedover til 25,4 prosent i 2010. Dette til tross for at det er gjort store satsinger for å stimulere flere kvinner til å etablere bedrifter, blant annet gjennom Kvinnovasjonsprogrammet.

Hva er så årsaken til at stadig færre kvinner velger å gå vekk fra den trygge, faste jobben og satse på utvikling av egen virksomhet? I følge redaktør Magne Lerø i "Ukeavisen Ledelse ":http://www.ukeavisenledelse.no/meninger/redaktorens_mening/article126435.zrmhenger det sammen med at kvinner ofte synes det er en for høy pris å betale for å bli en gründer, på samme måte som han mener at kvinner ikke går for toppstillingene i næringslivet av samme årsaker. Er det virkelig slik? Synes kvinner det er for mye “styr” å etablere sin egen virksomhet?

Videre påpeker Lerø at det finnes undersøkelser som viser at menn starter bedrifter for å gjøre økonomisk suksess, mens kvinner er mer opptatt av å gjøre det som virkelig interesserer dem.

Kanskje det er slik at menn sikter høyere og i større grad har økonomiske mål som motivasjon enn kvinner når det gjelder å etablere egen virksomhet. Det kan godt være at kvinner i større grad etablerer egen bedrift basert på sin fagkompetanse, sin evne til å finne løsninger på problemstillinger i sin jobb eller i hverdagslivet, og ser et behov i markedet ut fra dette perspektivet. Det kan også være slik at menn er mer visjonære og har en indre drivkraft om å utvikle bedrifter med et stort kommersielt potensial, og med et mål om å tjene store penger i bedriften eller å selge den og derigjennom tjene gode penger.

I stedet for å gi kvinner (og menn) økonomisk støtte, stipend og offentlig innkjøpte dyre konsulenttimer, er det viktig å fokusere på å stimulere kvinner til å bli enda mer visjonære, tenke stort, bli mer forretningsmessig fokusert – og det er mulig å gjøre det og samtidig etablere virksomheter innen områder som interesserer dem.

Kvinner tar i større grad høyere utdanning i menn, og er interessante på arbeidsmarkedet. Det kan være slik at kvinner i større grad enn menn er fornøyd med å ha en godt betalt jobb, gjerne med lederansvar (selv om det ikke er en toppstilling i næringslivet), samtidig som de har tid til å prioritere både familie og fritidsaktiviteter. Det har med folks syn på livskvalitet å gjøre.

En gammel idé som har fått nytt liv gjennom "Ferds ":http://www.ferd.no/lang/no/show.do?page=236;566investeringer i sosialt entreprenørskap de siste årene er forretningsideer som løser samfunnsproblemer innen helse, oppvekst, eldreomsorg etc. Det bygges og drives private barnehager, men vi ser fortsatt ikke de samme satsingene innen helse-og omsorgssektoren der kvinner er overrepresentert, og der det definitivt er behov for innovasjon. Det er behov for å stimulere og legge til rette for at flere kvinner etablerer bedrifter innen helse- og omsorgssektoren, og foretakene trenger ikke bli store konsern med strenge krav til bunnlinjen slik at det går på bekostning av gode, kvalitative løsninger, som ofte er argumentene i mot å privatisere helsetjenester.

Både kvinner og menn har et mål om å lykkes, om å skape suksess og å få anerkjennelse for sin satsing, men målene på suksess kan være forskjellig fra person til person. Vi kan foreløpig konkludere med at myndighetenes kvinnesatsing ikke har gitt ønskede resultater så langt, så kanskje det er på tide å spørre kvinnene selv hva de mener skal til for å gå ut av godt betalte jobber og satse på å realisere en forretningsidé?

Man skal ikke se bort fra at kvinner på lik linje med menn har et ønske om å tjene penger – de må bare tørre å “gutse” litt mer, og det kan de gjerne få hjelp til gjennom bedre oppbacking hele veien, så de blir “råere i huet”, som Erik Bertrand Larssen sier i sine foredrag om det å prestere og bli best. Kvinner har gjerne en fantastisk kombinasjon av solid kompetanse, kreativitet og handlekraft, og det som trengs er satsinger og programmer der kvinner kan utvikle sine forretningsideer innen bransjer og sektorer der kvinner er best, mens vi ser at det motsatte er tilfelle. Dersom myndighetene spør kvinnene hva de kan gjøre for å tilrettelegge for flere kvinnelige etableringer, tror jeg ikke svaret er penger, men seriøs satsing på næringer der kvinner er gode og ser kommersielle muligheter.